Offwidth krever store kammer, store jammer og en stor dose ungdommelig pågangsmot. Dette er historien om hvordan ruta Draugen ved Kørelen ble etablert, der klatringen kun var en liten del av eventyret.
Da isen la seg på Kørelen forrige vinter ble vannet en yndet plass for familieutfoldelser på skøyter. En kollega observerte en stor fjellkløft fra en utsiktsplass midt ute på isen. Samme kveld, utstyrt med stegjern, hodelykt og et omtrentlig GPS koordinat satte jeg avgårde fra Spilde ut på Kørelen i mørket. Spenninger i isen drønnet med jevne mellomrom. Risset som åpenbarte seg var mer lovende enn jeg hadde turt å håpe på - umiddelbar overtenning! En passasje på omtrent to meter av risset var dekket av lange istapper, så klatringen måtte vente på plussgradene.
Så fort yr.no viste røde tall leide jeg en kano av en dame på Gamlehaugen. Bak huset hennes var det fortsatt is innerst i fjorden, men med skylapper på kom kanoen på bilen og avgårde mot Sotra. I vannkanten på Spilde kastet jeg en stein ut på isen. Steien spratt videre avgårde oppå overflaten. Større stein. Klarte fortsatt ikke å bryte isen. Kanoen ble liggende i hagen i en uke før jeg stroppet den på bilen og kjørte den tilbake til Gamlehaugen. Ruten måtte vente litt til.
Neste forsøk var med kano lånt fra BUA på Ågotnes. Denne gangen kom vi oss over vannet på en strabasiøs ferd i vind og bølger, og fant risset søkkvått. Etter noen iherdige forsøk og nok en uforrettet sak, var det med stor begeistring jeg forstod at risset var for vanskelig å gå når det er vått. Dette er lovende for en off-width, siden det eneste som virkelig kan ødelegge et bra riss er gode grep inni risset. De vannskurte veggene føltes som å prøve å skape friksjon mot porselen, og akkurat på det våteste partiet snevrer risset inn og spytter kroppen din ut.
For å opprettholde god stemning og utholdenhet i klatrelaget skjønte jeg at det måtte investeres i komfort og tilgjengelighet. Første tiltak var å rekognosere anmarsjen fra Kallestad. Nede fra stranden ved Vassenden kan man følge en sti det meste av veien, før et siste basketak i buskene tar en til toppen av klippen, hvor man derpå kan rappellere inn. Helt greit, men noe utenfor flytsonen på klatre/anmarsj grafen. Neste tiltak var å bolte et anker. Tredje tiltak var å kjøpe gummibåt med hull i av et barn på Finn.no, og en elektrisk motor. Det funket kjempebra, og var et friskt pust for stridsevnen i laget.
På denne måten ble Draugen omsider besteget. Den begynner opp et lite opptak i løst terreng, før eneste veien videre er inn i gapet. Her får man satt gode sikringer av variert størrelse, så spar de største kammene til seinere. På et tidspunkt må man velge hvilken side av kroppen man vil vende inn i risset, det er her vanskelighetene tar seg opp, og off-width ferdigheter og store kammer må frem. Mitt beste tips er å holde hoftene dypt i risset, skinkene har mye friksjon man kan benytte seg av.
Foreslått grad ble satt da den fortsatt var litt våt, men jeg syns uansett man fortjener litt ekstra grad for den maritime anmarsjen. Litt hardt hvis man kan jamme, og veldig hardt hvis man ikke kan det. Gi meg en lyd hvis noen vil låne båt og store kammer!
Hilsen Mari
Rack fra start til slutt:
Svart totem
Grå/lilla offset
Grønn
Gul
Stor grå
Stor lilla
2x stor grønn
Megastor rød BD (Valgfritt, men fint å ha)
